tog
Norsk
Substantiv
tog n (bokmål/riksmål/nynorsk) Kategori:Substantiv i bokmålKategori:Substantiv i nynorskKategori:Substantiv i riksmål
- Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
- prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.
Etymologi
Fra tyskKategori:Ord i norsk med rot i tysk#tog Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».[1]
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tog | toget | tog | togene | (bokmål/riksmål) |
| tog | toget | tog | toga | (bokmål) |
| eit tog | toget | tog | toga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
Oversettelser
Transportmiddel
Avledede termer
Se også
Kategori:no:TransportSubstantiv 2
tog n (nynorsk)Kategori:Substantiv i nynorsk Kategori:Substantiv i bokmålKategori:Substantiv i riksmål
- Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.
Andre former
- tau (nynorsk, bokmål, riksmål)
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit tog | toget | tog | toga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer
Oversettelser
Kilder
- ↑ «tog» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.